Tilbake på GC

Ser at forrige gang jeg publiserte på bloggen var i slutten av april. Så dro jeg til Norge. Hadde et hus som måtte klargjøres for salg, og som tok mye lenger tid enn jeg hadde trodd. Hadde også advokatsaker som måtte ferdigstilles, og diverse andre «småting» som måtte fikses opp i. 

Når sant skal sies, kan en vel ikke finne et bedre tidspunkt for å «rømme landet» enn rett før et stortingsvalg. Fikk gjort min «borgerplikt» før jeg satte meg på flyet. Kommer absolutt ikke til å følge med på valgsendingene i kveld. Da kommer jeg heller til å forberede møter jeg skal ha i løpet av uken, og jobbe litt på noen norske saker jeg har tatt med meg nedover. Har noen klienter i Norge som setter pris på at jeg for arbeid jeg utfører herfra kan fakturere uten moms. 
Ellers er det nå bare å ta kontakt om saker som gjelder Kanariøyene. Ettersom det nå er blitt like billig å bruke norsk som spansk mobiltelefon, vil det stort sett være det norske nummeret som benyttes. 
Ha en fin, fin mandag og en flott uke. 

Magne B. Synnevåg
advokat

LIK OSS PÅ FACEBOOK

Fiskal representasjon – hvor mye skal det koste?

advokat
Magne B. Synnevåg

Det er utvilsomt slik at nordmenn som eier eiendom på Gran Canaria plikter å betale eiendomsskatt og innlevere årlig «selvangivelse». De må også påse at post fra skattemyndighetene blir håndtert, og å la være å besvare henvendelser fordi man er i Norge eller som følge av at en ikke forstår språket, er en svært dårlig grunn.

Det de fleste gjør, er å sette ut «jobben» ut til et (spansk) firma som påtar seg oppgaven og besørger at myndighetene hvert år får de opplysninger de ber om, og som i tillegg sørger for at den post som måtte komme fra skattemyndighetene, blir håndtert. Det er ikke mye arbeid, men det må gjøres. Og… det må gjøres riktig og innen de gitte frister.

Det jeg har erfart – ved å snakke med folk – og spørre om akkurat dette, er at både kvaliteten på tjenesten og – ikke minst prisen – varierer mye. I de groveste tilfellene er det noen som både har tatt seg svært godt betalt, i tillegg til ikke å gjøre det stykke arbeid de skulle.

Jeg har (vært så frekk at jeg har) spurt flere nordmenn om hvor mye de betaler. Den «høyeste» prisen jeg fikk med meg var tett opp under 300 Euro, mens den laveste var 100.

Dette er uansett ikke en virksomhet som jeg har tenkt å påta meg, så det er ingen «egenreklame», med dere må gjerne sende meg en forespørsel (på mail eller kontaktskjema) dersom dere betaler for mye. Jeg kan i alle fall dele den erfaringen jeg har om hvor tjenesten muligens kan kjøpes billigere.

PS: Lik gjerne siden vår på Facebook, men ikke legg kommentarer om priser under innlegget.

Ha en god helg.

Magne B. Synnevåg
advokat

LIK OSS PÅ FACEBOOK

Søksmål mot timeshareselskaper?

Advokat Magne B. Synnevåg

Jeg har – etter at jeg begynte å profilere meg som «norsk advokat på Gran Canaria» – blitt kontaktet av nordmenn som ønsker å høre min mening i forhold til søksmål mot timeshareselskaper for å få kjent kontrakten ugyldig og få igjen pengene sine.

I den forbindelse må først sies at jeg er IKKE spansk advokat, og jeg har dessuten begrenset kunnskap om hva det er sakene dreier seg om. Det jeg imidlertid har forstått fra de som har ringt, er at de har blitt kontaktet av (folk som kaller seg) advokater her nede som tilbyr å bistå juridisk slik at de kan komme seg ut av kontrakten og få igjen investeringen. Tydeligvis er det huller i mange av kontraktene som gjør at andelseier har muligheter til å fri seg fra forpliktelsene, samt at selskapet pålegges å tilbakebetale og dekke de kostnader man som eier har måttet dekke. Så langt har imidlertid ikke JEG hørt om noen som har fått noe særlig penger på konto. Flere har visstnok vunnet saker, ja, men i «min verden» er ikke saken løst før også mellomværende faktisk er gjort opp. Som sagt har jeg ikke hørt at det har skjedd ennå, men så får nå ikke jeg absoluttalt med meg.

Det å få hele investeringen tilbakebetalt, samt få dekket alle utgifter man har hatt «på veien»  høres utvilsomt for godt ut til å være sant, og da er – i alle fall min erfaring – det nettopp er slik det er.

Det første jeg reagerer på er måten tjenesten selges på. De jeg har snakket med har alle blitt ringt opp av et firma som omtaler seg selv som «advokatfirma», men som – i alle fall etter norsk målestokk ikke er i nærheten av å kvalifisere. Norsk advokatvirksomhet er grundig regulert i domstolloven, og måten denne oppsøkende salgsgeskjeften drives på, er ikke advokatvirksomhet iht. norsk lovverk og – ikke minst – etiske normer. Jeg vil – og jeg tror uten å ta munnen for full – karakterisere det som «callsentervirksomhet». Jeg må ærlig talt si at jeg også har mine tvil om det representerer vanlig spansk advokatvirksomhet. De spanske advokatene jeg har møtt her nede er både profesjonelle og etiske, og jeg mener å kunne si at rådgivning har vært iht. klientens beste og ikke etter hva som gavner mest for salæret. Jeg er svært usikker på om «klientens beste» i det hele tatt reflekteres i rådgivningen i «timesharesakene».

Dernest stusser jeg ved at nordmenn ringer MEG for å spørre hva jeg mener om dette «prosjektet». Selvfølgelig er det fullt ut lovlig å be om en «second opinion», men jeg forteller dem umiddelbart at det kan jeg ikke gi. Likevel fortsetter de å spørre hva jeg synes. På meg virker det som de ønsker å trygges før de eventuelt kaster seg inn i noe de overhodet ikke har forutsetning for å vurdere selv, men som en selger har fortalt at er «fantastiske saker».

Til disse vil jeg si – og det på generelt grunnlag : Det har ALDRI vært, og kommer ALDRI til å bli «fantastisk» å stå i en rettsprosess. Min erfaring er, og jeg har som prosessfullmektig i Norge vært igjennom en del saker, at prosesser for domstolene er langt mer demoraliserende og demotiverende enn de er «veien til lykken». Som regel er slike saker en gedigen tidstyv, de krever kostnader, fokus og tankevirksomhet, og de skaper ofte et «glimrende» grunnlag for krangler og uenighet innen familien. Derfor – og det er et generelt råd – unngå saker du ikke er absolutt nødt til å føre. På det personlige plan kan prosesser – selv om det «bare» dreier seg om penger – ende opp i katastrofe.

Når jeg så spør om hva det er de er misfornøyde med, eller om de har tatt opp dette direkte med den det gjelder (timeshareselskapet), blir de ofte svar skyldig. Oftest er det den «dårlige samvittigheten» over at de ikke får benyttet andelen det de burde, og bare har kostnader med den, det hele «koker» ned til. Jeg har ennå ikke blitt kontaktet av noen som mener de har blitt solgt moe annet enn det de har fått, men det finnes sikkert noen slike også. Tilbakemeldingen er som regel at det «er et fantastisk sted, men nå som barna er blitt store, ønsker vi å finne på noe annet». Når jeg da spør om å starte rettsprosess er å gå videre i livet, er svaret – selvfølgelig helt naturlig – at de nå ser en mulighet til å få tilbake pengene de har investert. Det er forståelig, men – med spesielt én som jeg fikk god kontakt med – gjorde jeg et regnestykke. De hadde feriert her 12 ganger og hatt det kjempeflott hver eneste gang, men å ville de ut. Da vi hadde «lekt litt med tallene», kom vi til at de egentlig hadde hatt svært rimelige ferier, og – ikke minst – i tillegg satt de – og i særdeleshet ungene – igjen med mange positive minner som ikke kunne måles i penger. Jeg spurte bare om de nå ønsket å risikere å viske vekk det positive for å erstatte det med fokus på en rettsprosess. De takket meg for at jeg hadde bragt et litt annet perspektiv inn i det hele, og innrømmet at de kanskje var blitt litt vel engasjert av en selger som lovte gull og grønne skoger. Jeg rådet dem til å ta kontakt med selskapet for å undersøke om det var mulig å komme seg ut av kontakten, og evt. be om hjelp til å sikre restverdien (resalg). Hvordan det endte, vet jeg ikke.

Så til slutt. Jeg kan ikke og vil ikke gi råd om verken det juridiske eller økonomiske i dette. Jeg mener imidlertid at det er høyst betimelig å stille noe spørsmål til både seg selv, til timeshareselskapet og til den «advokat» som skal bistå på veien før man bestemmer seg for hva man skal gjøre

Til seg selv:

Har jeg lyst og råd til å investere en betydelig sum penger for å oppnå noe som er høyst usikkert en gang i svært lang fremtid?

Ønsker jeg – i tillegg til mye penger – å bruke tid og tankevirksomhet på dette ? (selv om man gir andre alle fullmakter til å føre saken, er man i alle fall nødt til å stille op de gangene saken på veien er innom en domstol).

Er oppsiden så stor at dette er noe jeg ønsker å satse på, eller blir dette å «kaste gode penger etter dårlige»?

Til timeshareselskapet:

Kan dere kjøpe meg ut av kontrakten, eller hjelpe meg med å selge den?

Er det eventuelle andre som kan hjelpe meg med å selge?

(la det eventuelt skinne igjennom at et søksmål kan være et alternativ.)

Til «advokat»:

Hvis dette er en «gullgruve» – kan dere kjøre saken på «no cure – no pay»?

Eventuelt – i stedet for at jeg skal betale dere et stort forskudd, kan dere «kjøpe» kontrakten av meg får samme pris. Så kan dere saksøke og selv beholde det dere oppnår som gevinst?

Be om å få en referanseliste over noen du kan kontakte som har oppnådd et godt resultat. Én eller to holder ikke. De bør kunne fremvise et 20-talls suksesshistorier som du kan dobbeltsjekke selv.

——

Så har jeg sagt det jeg føler bør sies av meg om dette. Ønsker lykke til uansett hva du bestemmer deg for.

Gran Canaria, april, 2017

Magne B. Synnevåg
advokat

Hvis du likte artikkelen – hyggelig om du liker oss på FACEBOOK

Nordmann frastjålet kort på Gran Canaria – taper saken i Finansklagenemnda

adv. Magne B. Synnevåg

Den 17. februar 2017 behandlet Finansklagenemnda sak etter korttyveri i Puerto Rico, Gran Canaria. Saken gjaldt en nordmann som hadde fått frastjålet sin lommebok med blant annet visa- og mastercard rett etter ankomst på ferieøya. Spørsmålet gjaldt hvorvidt han hadde opptrådt grovt uaktsomt, og således var pliktig til å dekke en egenandel på 12.000,-. Kortene var til sammen blitt tappet for ca. 18.000,-. (til sammen 5 uttak). Det var på det rene at korrekt kode og chip var benyttet i forbindelse med uttakene.

Det kunne utelukkes at den som misbrukte kortene kunne fått tak i denne gjennom «kikk over skulderen». Eier hadde ikke brukt kortene etter at han kom, og forrige gang de var benyttet var på Gardermoen ved avreise.

På tross av at eier nekter for at han har oppbevart koden sammen med kortene, legger Finansklagenemnda til grunn at dette må ha skjedd. Å ikke holde kode og kort adskilt regnes som «grovt uaktsomt». Han ble således pliktig til å dekke egenandelen.

Eier hevdet også at han umiddelbart etter tyveriet forsøkte å ringe bankens kundesenter for å få kortene sperret, men at han ikke fikk kontakt. Han måtte derfor ringe sin sønn i Norge som kontaktet banken og fikk gjennomført sperringen noe senere på kvelden. Han hevdet derfor at han ikke kunne bebreides for at han ikke fikk sperret kortene før misbruket skjedde. Han mente det var banken som måtte ta belastningen når ventetiden på kundesenteret var lang.

Om dette sier Finansklagenemnda at det ikke har latt seg dokumentere at han ringte banken, og at det tyder på at han har ringt feil nummer. Dette basert på mannens egen forklaring. De mener derfor at det ikke er bankens risiko at ikke kortene ble sperret på et tidligere tidspunkt.

Så moralen er:

  • oppbevar ikke kode og kort sammen
  • hvis uhellet først er ute, og du mister eller får frastjålet kortet, – sørg for å ha telefonnummeret til bankens «alarmsentral» lett tilgjengelig. Lagre det gjerne på mobiltelefonen, men sørg for at ikke denne blir stjålet samtidig…

    LIK OSS PÅ FACEBOOK

Ny «Skattemelding» og renter / gjeld i Spania

adv. Magne B. Synnevåg

Fra og med skatteåret 2016 (med virkning for det som sendes inn i 2017) heter det ikke lenger «selvangivelse», men «skattemelding». Dette betyr ikke all verden i praksis, men det er greit å ha terminologien «i orden».

For de som har tatt opp lån i Spania, og som skatter til Norge, er det viktig å melde inn det man har i gjeld, og har betalt i renter, i løpet av året. Dette er noe skatteyter selv må sørge for. At dette oppgis til norske myndigheter er en forutsetning for at fradragene får virkning.
Spanske banker gjør ikke som de norske; d.v.s. sender disse opplysningene automatisk.

Hvor det føres.
Den gjelden man hadde pr. 31.12.2016 skal føres i post 4.8.3 i skattemeldingen. Beløpet som oppgis skal være i norske kroner, og som vekslingskurs skal benyttes den offisielle kursen fra Norges Bank pr. 31. desember 2016. Denne finnes på Norges Bank sine sider, og er på 9,0863.

Renter betalt i 2016 oppgis i post 3.3.2. Også her skal beløpet være i norske kroner, og som vekslingskurs benyttes årets gjennomsnittskurs (9,32). Dette dersom du har hatt lånet hele året. Har lånet bare vart deler av 2016, benyttes gjennomsnittskursen for de måneder lånet har eksistert. Tallmaterialet for beregningen finnes også på Norges Banks nettside, men det kan være litt komplisert å regne det ut.

Dokumentasjonskrav
Det skal ikke sendes inn dokumentasjon i utgangspunktet. Imidlertid kan skattemyndighetene (dersom de er i tvil) be om å få se dette i etterkant. Da er det greit å ha «papirene på stell». Når man vet at norsk skatteetat ofte gir korte frister på tilbakemelding fra skatteyter, og dessuten at det ofte kan ta litt tid å få papirer fra spanske banker, er det fornuftig å sørge for at man har alt i forkant.

Ønsker lykke til.

HYGGELIG OM DU LIKER OSS PÅ FACEBOOK

FRI RETTSHJELP FOR NORDMENN PÅ GRAN CANARIA I SAKER OM BARN (BARNEFORDELING OG BARNEVERN)

Da det i det siste har kommet en del spørsmål om barnefordeling og barnevern på tross av landegrensene, tenker jeg å opplyse litt:

Derav litt generell informasjon om rettigheter man har selv om man som mor eller far er bosatt i et annet land.

BARNEFORDELING (FORELDREANSVAR, DAGLIG OMSORG OG SAMVÆR)
Som far eller mor har man fullt og helt de samme juridiske rettigheter som om man bor i Norge. Det er f.eks. ingen regel som stopper en utenlandsboende far eller mor fra å ha samvær med barnet. Denne rett har man endatil om man ikke har foreldreansvar.

I barnefordelingssaker kan man ha krav på fri rettshjelp. Dreier det seg om fritt rettsråd, kan man kontakte advokat der man bor eller har opphold – også på Gran Canaria. Fri rettshjelp er imidlertid betinget av at man som enslig ikke har høyere årlig bruttonntekt enn kr. 246.000. Man kan heller ikke ha formue på mer enn 100.000,-.

BARNEVERNSTVISTER
Som far eller mor med foreldreansvar, vil man alltid ha partsrettigheter – uavhengig av hvor man bor – i en barnevernssak i Norge. Er man imidlertid far uten foreldreansvar (ikke så ofte det er slik), må man først få dette «på plass» etter barneloven før rettighetene etter barnevernsloven trer i kraft.

I tvangssaker (eks. sak om omsorgsovertakelse), har man rett til fri bistand av advokat uavhengig av inntekts- og formuessituasjon. Hovedregelen i rettshjelpsloven sier at man i sak for Fylkesnemnda skal bruke advokat der man bor. Dvs. at eksempelvis en far som bor eller oppholder seg på Gran Canaria kan kontakte norsk advokat her nede som vil kunne være med til Norge og bistå i en eventuell sak i Fylkesnemnda.

Vi har arbeidet svært mye med barnefordelings- og barnevernssaker. Ta kontakt ved spørsmål. En samtale for innledende råd og veiledning koster ingenting.

Europe´s best tax regime is on the Canary Islands.

Does 4 % corporate tax sound alluring?

No – we do not talk about any «shady» jurisdiction in South America or far east. This the current situation on the Canary Islands – the well-known tourist paradise in the Atlantic with a stable government (a part of Spain), within the European Union and using Euro (€ ) as currency. As a result of negotiations between local authorities within the islands, central government in Spain and the EU, the Canaries have been approved as a «low tax zone» (ZEC – Zona Especial Canaria).

The «beauty» of being incorporated within ZEC, is that it will be no withholding of tax  in Spain for EU or non EU companies  on distribution of dividends , interests, fees, royalties and other capital gains. This is due to the fact ZEC corporations can apply the International Double Taxation Agreements signed by Spain, as well as the European Union parent-subsidiary Directive.  In short terms this means that the net profit of a ZEC company will not be subjected to additional corporate taxation within the EU (EEA).

Another advantage is also that the regulations are not set to «hit» the big companies only. The requirements for incorporating as a ZEC entity are quite modest. Minimum investments to be made are 100.000 € in Gran Canaria and Tenerife, and 50.000 € in the other islands. It is also necessary to create some jobs on the island – minimum 5 in GC and Tenerife and minimum 3 in the others.

Not all types of businesses can benefit from the system, but a lot. All from medicinal and pharmaceutical and different types of manufacturing to call centers, consultancy and security. Just question us if you want to know if «your business» is on the list.

To be accepted as a ZEC entity, there must be made an application for authorization prior to registration. Warning: Do not incorporate first.

To file the application the authorities has set a fee of 850 €. This is made as a deposit, and will be used to cover the registration costs if the ZEC authorization is granted.

From the time the ZEC project is authorized, the business should be started up within 18 + 9 months.

If an applicant has started the process, got the authorization and then reconsider and change plans, the process can be stopped without costs and justification. Being authorized as a ZEC entity is a right – not an obligation.

If more information is needed or assistance necessary for filing an application, please take contact.