I disse koronatider….

For noen dager siden fikk jeg en telefon fra en nordmann (egentlig var det en kvinne). Samtalen forløp omtrent som så:

Meg: «Ja, det er Magne»

Damen: «Hei, er det du som driver norsk advokatvirksomhet på Gran Canaria?. «

Jo, jeg måtte innrømme det. Det ble litt snakk om alminnelige ting, og det viste seg at vi hadde samme bakgrunn, men vedkommende hadde ikke jobbet «i bransjen» siden eksamen. Det viste seg også at hun var eier av en relativt kostbar eiendom på Gran Canaria.

Damen: «Nå skal du høre – jeg har forstått det slik at arveavgiften er gjeninnført, og at denne kan bli ganske «smertefull»?»

Jo, jeg måtte si at det var slik, og at en verdifull eiendom som eventuelt skulle arves av få, og kanskje fjernere slektninger ble svært kostbart.

Damen: «Min situasjon er at min nærmeste er en nevø. Jeg har ordnet alt rundt dette med testament i Norge. Men – for sikkerhets skyld – det er altså slik at denne avgiften påløper kun dersom eiendommen overdras ved arv?»

Jeg måtte medgi, at «nei, den gjelder også om eiendommen gis bort ved gaveoverdragelse. Så du sparer ikke avgift på å overdra eiendommen nå og beholder en livsvarig bruksrett»

Damen: «Det hadde uansett ikke vært aktuelt. Han som skal arve meg er typen som trives bedre i den norske Fjellheimen». Han vil uansett komme til å selge huset mitt her den dagen jeg er borte.»

Hun fortsetter: «Men om jeg selv selger eiendommen og gir han pengene nå, vil jo ikke slik avgift påløpe?»

Meg: «Nei, for da vil jo du selge, overføre pengene til Norge, og en gave i Norge vil ikke utløse avgift.»

Damen): «Skjønner, men har jeg solgt den, vil jeg jo ikke kunne bruke eiendommen, og det ønsker jeg jo ikke.»

Hun fortsetter: «Men du, I Spania har jeg forstått at det er uproblematisk å bruke fullmakt til når man skal selge?»

Meg: «Det er riktig»

Damen: «Så det betyr vel at jeg kan få laget en salgsfullmakt som «bare ligger der» i tilfelle noe skjer med meg?»

Jeg hadde nå forstått hva hun ville, og måtte ærlig talt innrømme at idéen var genial. Aldri har jeg ved de tilfellene jeg hadde overdratt eiendommer ved bruk av fullmakt måttet fremlegge dokumentasjon på at fullmaktsgiver fortsatt var i live.

Imidlertid måtte jeg jo si at dersom man selger en eiendom der man vet at det egentlig skulle vært beregnet arveavgift, vil man sannsynligvis kunne bli anklaget for skatteunndragelse.

Damen: «Ja, det skjønner jeg. Men hva er egentlig sannsynligheten for at det blir oppdaget?»

Meg: «Antagelig liten. Men det er jo alltid en risiko. Og sanksjonene er strenge. Om det vil kunne gjennomføres vil nok også komme an på hvor «fersk» fullmakten er.»

Hun sa seg enig i det og fortsetter «Så saken må vel være å alltid ha en rimelig «fersk» fullmakt liggende…»

Jeg unnlot å kommentere.

Hvordan resten av samtalen forløp, vil jeg ikke gå inn på i artikkelen. Det forblir mellom meg og henne.

Hun avsluttet imidlertid med å si noe om at dette var noe som hadde plaget henne helt siden hun fikk vite at arveavgiften ble gjeninnført, men at hun sannsynligvis bare hadde utsatt å gjøre noe med det om det ikke var for «disse koronatider…»

(Artikkelen er godkjent av innringer for publisering i anonymisert form)

Gran Canaria, 22. mars 2020

Magne B. Synnevåg